Vondt i skulderen: fra første smerte til behandling av skulderleddet

Skuldersmerter er en vanlig grunn til at nordmenn oppsøker lege, enten de kommer etter en skitur, maling av huset eller bare snek seg inn over tid. Skulderen er det mest bevegelige leddet i kroppen, og derfor også sårbart. Her ser vi på hvordan smertene vanligvis arter seg, hvilke undersøkelser som gir svar, hva du kan gjøre selv, og hvor regenerative injeksjoner med PRP og SVF kan være et alternativ.

Hvordan skuldersmerter arter seg

Skuldersmerter beskrives ofte på ganske like måter, selv om årsakene kan være forskjellige. Mange kjenner smerten når de løfter armen over hodet, når de strekker seg etter noe i et høyt skap eller når de tar på seg en jakke. Andre våkner om natten fordi de ligger på den vonde siden.

Typiske beskrivelser er:
• smerte på utsiden av overarmen når armen løftes til siden;
• stivhet og redusert bevegelse, særlig ved å føre armen bak ryggen;
• knasing eller klikking i leddet;
• verk som forverres om kvelden og natten.

Årsakene spenner fra overbelastning og betennelse i sener til slitasjeforandringer i selve leddet, artrose, og skader etter fall eller idrett. Noen ganger kommer smerten fra nakken og stråler ut mot skulderen.

Fordi så mange tilstander gir liknende symptomer, er det lite nyttig å gjette. Har smertene vart i flere uker, eller begrenser de søvn og hverdag, bør du få en vurdering hos lege. Akutte smerter etter et fall, med hevelse eller manglende evne til å løfte armen, bør undersøkes raskt.

Utredning: hvilke bilder sier hva

For å finne ut hva som skjer i skulderen, starter legen med samtale og klinisk undersøkelse. Ofte suppleres dette med bildediagnostikk.

De vanligste undersøkelsene er:
• røntgen, som viser skjelettet og tegn på slitasje i leddet;
• ultralyd, som egner seg godt til å se på sener og slimposer, og kan gjøres mens du beveger armen;
• MR, som gir et detaljert bilde av både bløtvev og brusk.

Ta vare på alle bildene og beskrivelsene du får. De er nyttige hvis du vil ha en annen vurdering, og de gjør det mulig å følge utviklingen over tid.

City Medical Centre i Moskva tilbyr gratis gjennomgang av pasientens bilder, og røntgen, MR og ultralyd kan sendes inn før det første besøket. For pasienter i Norge betyr det at man kan få en vurdering av om regenerativ behandling er aktuell før man vurderer å reise. Det koster ingenting å sende inn, og du får svar på om bildene gir grunnlag for å gå videre, eller om andre tiltak bør prøves først. Spør koordinatoren hvilke filformater og beskrivelser som trengs.

Hva du kan gjøre selv

De fleste skuldersmerter behandles først uten injeksjoner eller operasjon. Generelle råd som leger og fysioterapeuter gir, er:
• unngå i en periode de bevegelsene som tydelig provoserer smerten, men ikke hold armen helt i ro;
• tren skulderbladets og rotatormansjettens muskler med øvelser tilpasset deg;
• juster arbeidsstilling, for eksempel høyden på skjermen og pulten;
• ta pauser ved arbeid med armene over hodet.

Fysioterapi er ofte den viktigste delen av behandlingen. Øvelsene skal gjøre skulderen sterkere og mer stabil, og det tar gjerne flere uker før man merker forskjell.

Noen får også betennelsesdempende medisiner eller injeksjoner av andre typer fra fastlegen eller spesialist. Disse vurderingene hører hjemme hos legen som kjenner deg.

Hvis smertene vedvarer til tross for trening og tålmodighet, eller bildene viser slitasje i leddet, er det naturlig å spørre om andre alternativer. Det er her regenerative injeksjoner kan komme inn. De erstatter ikke opptrening, men kan være et supplement, og opptreningen bør fortsette også etter en eventuell injeksjon.

PRP og SVF i skulderleddet

Begge injeksjonene lages av ditt eget vev. Til PRP tas en vanlig blodprøve, som sentrifugeres slik at plasmaet blir konsentrert med blodplater og vekstfaktorer. Sprøytet inn i skulderen kan det roe ned inflammasjonen og gjøre det lettere for vevet å hele. Du kan få PRP som en serie for seg, eller sammen med SVF.

SVF står for stromal vaskulær fraksjon, en celleblanding som kroppen bruker når vev skal repareres. Legen trenger rundt 30 ml av ditt eget fett, som hentes med en tynn nål fra magen eller låret innside etter lokalbedøvelse; stikket er så lite at det ikke sys. Fettet sentrifugeres, og cellene blandes med plasmaet. Er slitasjen mer uttalt, og ønsker du at virkningen skal vare lenger, er SVF det vanlige valget.

Legen følger nålen på ultralydskjermen ved hver injeksjon. Du er ferdig samme dag, blir ikke lagt inn og trenger ikke krykker. Mer om metoden står på klinikkens norske side om leddbehandling med PRP og SVF, der skulderen er nevnt blant leddene som behandles. Jo tidligere slitasjen fanges opp, desto bedre virker injeksjonene; ved lette og middels forandringer er utsiktene best. Er skulderen sterkt nedslitt, får du vite det rett ut dersom en ny leddprotese er mer realistisk.

Hvem passer det ikke for, og hva du kan forvente

Ikke alle kan få denne behandlingen. Den gis ikke ved kreftsykdom, under svangerskap eller amming, ved forstyrrelser i blodets levring eller ved en akutt infeksjon, heller ikke en infeksjon i eller rundt skulderen. Det samme gjelder når en alvorlig kronisk sykdom blusser opp, og ved alvorlig sykdom i hjerte, nyrer eller lever. Har du feber, er forkjølet, har influensa eller har en hudbetennelse over leddet, utsettes injeksjonen til det har gått over.

Lever du med revmatoid artritt eller en annen leddsykdom som rammer hele kroppen, er injeksjonene ikke en erstatning for revmatologen din. De settes heller ikke mens leddet er infisert eller sykdommen blusser kraftig opp.

Kontrollene er lagt til en, tre og seks måneder etter injeksjonen. Mange merker at smerten avtar allerede den første måneden. Skulderen blir gradvis lettere å bevege fram mot tremånederspunktet, og den samlede virkningen er på plass etter omtrent et halvt år. Slik går det ofte, men det kan ingen garantere.

Hva leddbehandlingen koster, er ikke publisert; det får du vite i den kostnadsfrie konsultasjonen, som også kan foregå på nett. Spørsmål om reise, opphold og hvor lenge du bør være i Moskva, tar du med koordinatoren, som kontakter deg og bestiller konsultasjonen.